Forliksklage er et av de mest kjente rettslige virkemidlene i innkreving av gjeld, men brukes i langt mindre grad enn mange tror. I dag er det først og fremst tvistesaker som behandles gjennom forliksrådet, mens uomtvistede krav som hovedregel går direkte til namsmannen uten at forliksklage er nødvendig. Likevel er forliksklage fortsatt viktig i enkelte typer inkassosaker, spesielt der partene er uenige om grunnlaget for kravet.

Hva er en forliksklage?

En forliksklage er en formell klage som kreditor sender til forliksrådet for å få saken behandlet der. Forliksrådet fungerer som en lavterskel domstol hvor partene kan møtes for å finne en løsning. Hvis de ikke blir enige, kan forliksrådet avsi en dom. I inkassosaker brukes forliksklage for å få et tvangsgrunnlag der det ikke finnes fra før, men normalt bare dersom kravet er omtvistet.

Forliksklage er altså ikke en del av den vanlige inkassoprosessen for uomtvistede krav slev om det kan brukes på slike saker også, for å få en endelig stadfestelse av kravets rettmessighet. Det er hovedsaklig et verktøy som tas i bruk når skyldner bestrider kravet og saken krever en form for bevisvurdering og juridisk avgjørelse.

Når brukes forliksklage i dag?

For noen år siden var forliksklage mer vanlig i inkassosaker, også i tilfeller hvor skyldner ikke svarte eller protesterte. Reglene er nå endret slik at inkassobyråer og kreditorer kan benytte direkte tvangsinndrivning for alle krav som ikke er bestridt. Dette innebærer at om saken er uomtvistet, kan kreditor hoppe over forliksrådet og sende saken direkte til namsmannen for utleggstrekk eller pant.

Dermed er forliksklage i dag først og fremst aktuelt når:

• skyldner bestrider hele eller deler av kravet
• det er uenighet om avtalegrunnlaget
• det er uklarheter rundt levering, kvalitet, pris eller kontraktsbrudd
• kreditor trenger et tvangsgrunnlag i en sak hvor det foreligger motforestillinger

Tvistesaker innen håndverkerarbeid, kjøp av varer og tjenester, bilkjøp, depositum, og tilsvarende konflikter ender ofte med forliksklage når partene ikke blir enige gjennom dialog. På den måten er forliksklage et nødvendig verktøy for å få endelig avgjørelse i konflikter som krever vurdering av hva som faktisk skjedde.

Hvordan fungerer en forliksklage i praksis?

Når kreditor mener at saken ikke kan behandles som et uomtvistet krav, blir det sendt en forliksklage til forliksrådet i skyldners bostedskommune. Klagen må inneholde en beskrivelse av kravet, hva som er grunnlaget for kravet, og hvorfor kreditor mener skyldner skylder pengene.

Forliksrådet sender deretter klagen til skyldner, som får frist til å svare. Deretter kan forliksrådet innkalle til møte, og partene møter opp for å forsøke å finne en løsning. Mange saker løses i møtet, enten ved at partene inngår en avtale eller forlik. Hvis de ikke blir enige, kan forliksrådet fatte en avgjørelse basert på sakens dokumentasjon og det som kommer frem i møtet.

Dersom en av partene ikke møter, kan forliksrådet i noen tilfeller avvise eller avsi fraværsdom. En dom fra forliksrådet er et tvangsgrunnlag som kan brukes til å begjære utlegg eller pant via namsmannen.

Hva skjer når saken sendes direkte til namsmannen?

I inkassosaker hvor kravet er uomtvistet, brukes ikke forliksklage. I stedet sender kreditor en begjæring om utlegg direkte til namsmannen. Dette er mulig fordi lovverket åpner for direkte tvangsinndrivning av krav som ikke krever domstolsbehandling.

Direkte tvangsinndrivning passer for:

• ubetalte fakturaer hvor skyldner ikke har klaget
• lån og kredittavtaler der mislighold er dokumenterbart
• offentlige krav som skatt, avgifter og gebyrer
• andre krav der det ikke foreligger uenighet om faktum

Namsmannen kan da vurdere skyldners økonomi og fatte vedtak om utleggstrekk eller pant. Hele prosessen skjer uten at saken må gjennom forliksrådet først. Dette sparer tid og kostnader for kreditor, og er årsaken til at forliksklage brukes betydelig sjeldnere enn tidligere.

Hvorfor er forliksklage fortsatt nødvendig?

Selv om direkte tvangsinndrivning er hovedregelen i dag, kan den kun benyttes når kravet ikke er bestridt. Hvis skyldner sier tydelig ifra at han eller hun er uenig i kravet, stoppes inkassoprosessen. For at kreditor skal kunne drive inn pengene videre, må det avklares hvem som har rett. Da må saken behandles som en tvist, og forliksrådet er første instans i denne prosessen.

Forliksklage er dermed helt nødvendig i situasjoner hvor det er uenighet om:

• om det eksisterer en gyldig avtale
• om varen eller tjenesten ble levert som avtalt
• om pris, kvalitet eller omfang var som det skulle
• om arbeidet var uforsvarlig eller mangelfullt
• om faktura eller kontrakt inneholder feil

I slike saker kan ikke inkassobyrået gå videre uten en rettslig avklaring. Forliksrådet vurderer bevis og uttalelser fra begge parter, og kan avsi dom. Denne dommen fungerer som tvangsgrunnlag som gjør det mulig å drive inn kravet videre.

Kostnader ved forliksklage

En forliksklage medfører kostnader som i utgangspunktet betales av kreditor når klagen leveres. Hvis kreditor får medhold, kan disse kostnadene kreves erstattet av skyldner. Gebyrer knyttet til forliksklage er faste og beregnes etter rettsgebyret, som justeres årlig. I tillegg kommer eventuelle omkostninger for utforming av klagen, innhenting av dokumentasjon og andre nødvendige skritt.

Kreditor vil vanligvis vurdere beløpets størrelse, sakens kompleksitet og muligheten for å nå frem før de sender forliksklage. For små beløp eller svært uklare saker kan det hende kreditor velger å ikke fortsette prosessen fordi kostnadene kan bli høye i forhold til kravet.

Typiske inkassosaker som ender i forliksrådet

Selv om mange krav kan håndteres gjennom direkte tvangsinndrivning, finnes det flere typer saker hvor forliksklage fortsatt er vanlige:

• uenigheter mellom private parter om kjøp og salg
• konflikter ved håndverkertjenester
• strid om leieforhold, depositum og skader i bolig
• uenighet om bilkjøp og verkstedtjenester
• tvister mellom bedrift og kunde om fakturaens grunnlag

Her kreves det ofte bevisvurdering, og forliksrådet får rollen med å undersøke dokumentasjon, uttalelser og kontrakter før de fatter en avgjørelse.

Forliksrådets rolle i gjelds- og inkassotvister

Forliksrådet fungerer både som et meklingsted og som en førsteinstans for juridisk behandling av mindre tvister. I inkassosaker som inneholder uenighet er det ofte i forliksrådet at konfliktbildet klargjøres. Noen saker løses gjennom dialog, mens andre ender med dom. Uansett er forliksklage et nødvendig ledd når tvisten må avklares før tvangsinndrivning kan fortsette.

I en tid hvor de fleste inkassosaker løses utenfor domstolene, står forliksklagen igjen som det viktigste verktøyet når en sak stopper opp på grunn av uenighet. Det er gjennom denne prosessen kreditor kan få det tvangsgrunnlaget som er nødvendig for å drive saken videre dersom skyldner ikke betaler frivillig.